Amund Ulvestad:
Schizophonium

06. mai 2015 – 24. mai 2015

Amund Ulvestad presenterer en minimalistisk audiovisuell installasjon som tematiserer schizophonia – lydens løsrivelse fra sin kilde.
Schizophonium is an attempt to show what is still the most radical aspect of the sound medium: The separation of sounds from their original time and space.
Norsk
  • Åpning med konsert og performance onsdag 6. mai kl. 20.00

Åpningskonserten til Schizophonium vil inneholde fremføringer av flere av prosjektene som inngår i masteroppgaven til Ulvestad ved Institutt for Musikk, NTNU, avdeling musikkteknologi.

Gjennom syv separate kunstverk/komposisjoner, der lyd utgjør et viktig eller det viktigste elementet i alle, har Ulvestad forsøkt å utforske kontrasten mellom automatiske mimetiske produkter og den faktiske verden fra forskjellige innfallsvinkler. Åpningskonserten inneholder fire av disse, og installasjonene Kutt/Morf og Schizophonium utgjør det femte og sjette. Det syvende, videoen Kontinuum, kan sees og høres på amundulvestad.no.

Les mer om åpningskonserten her

Utstillingen er i prosjektrommet i kjelleretasjen:

Lydreproduksjonsteknologien var, i sitt utgangspunkt sent på 1800-tallet, tenkt som en form for lydlig balsamering: Den skulle tjene som automatisk stenografi, som en varig transkripsjon av den ellers så flyktige lyden, ja, som en forevigelse av den menneskelige stemmen og det menneskelige ordet. Det var derfor ikke tilfeldig at det første opptaket Thomas Edison gjorde med sin nyoppfunnede fonograf var en innlesing av barnerimet «Mary Had a Little Lamb». Det var først og fremst tidens gang Edison og hans kolleger ønsket å underlegge seg: Barnerimet var myntet på deres etterkommere, på barn av fremtiden. Fonografen var ment som en tidskapsel.

I dag er reprodusert lyd så innarbeidet i vår kultur at dens mediale særdrag er tilnærmet umerkelig. Vi hører fenomenale strykeorkestre i bilen, sportsintervjuer i senga, klubbmusikk på fjellet: Lyd, som i førmoderne tid kun var et flyktig aspekt ved nået på lik linje med lukt eller taktil følelse, er gjennom reproduksjonen løsrevet fra øyeblikket og gitt liv som selvstendig fenomen. For å låne et begrep fra Jacques Attali; Vår kultur lagerfører tidsutsnitt.

Schizophonium er et forsøk på å vise dette aspektet ved lydopptaksmediet – som var og fortsatt er dets mest radikale: Løsrivelsen av lyden fra dens opphavelige tid og rom.

Verket består av ni lydopptak som er spilt inn på forskjellig tid og sted med forskjellige musikere og ensembler. Hvert ensemble har fremført kun én utholdt tone, uten å vite hva slags musikalsk kontekst deres bidrag ville inngå i.

Ved hjelp av en helt enkel sammenstilling av disse forskjellige opptakene, ønsker jeg å vise hvordan lydopptaksmediet rekontekstualiserer og endrer musikernes opprinnelige uttrykk og intensjon. Slik opplevelsen av en farge endres etter hvilke andre farger den omgis av, vil også de ulike opptakene prege hverandre og oppfattes ulikt i forskjellige sammenstillinger. Heri ligger nemlig reproduksjonens grunnleggende kraft: Den restrukturerer vår forståelse av tid og rom, og lar oss binde flyktige øyeblikk sammen i nye systemer, der øyeblikkets opprinnelige egenart transformeres eller bortfaller. Dette er hva komponist og forfatter R. Murray Schäfer kaller schizophonia. Schizophonium er ment som en tydeliggjøring av fenomenet i praksis.

Musikalske bidragsytere til Schizophonium er:

  1. Karl Nyberg (saksofon)
  2. Tomas Järmyr (perkusjon)
  3. Bernt Isak Wærstad (gitar og elektronikk)
  4. Alf Hulbækmo (piano)
  5. Mathieu Lacroix (perkusjon og remiks)
  6. Ada Mathea Hoel (kontrabass), Sunniva Hyllseth (kontrabass), Morten Kleveland (susafon)
  7. Øystein Marker Hansen (gitar og elektronikk)
  8. Tinnitus, kvinnekoret for nanoteknologistudentene ved NTNU, under ledelse av Espen Gomperud Alvim
  9. SVK: Claus Sohn Andersen (gitar), Kristian Stubbrud Mäkinen (perkusjon), Håkon Nybø (bass)

Amund Ulvestad (f. 1982) er musiker, komponist og kunstner. Hans sammensatte bakgrunn som klassisk skolert cellist og sanger, som medlem av ulike band i Oslo og Trondheim og som lydtekniker og produsent innenfor en rekke ulike genre, har kulminert i en dyp interesse for lyd som fenomen og meningsbærer. De siste årene har han derfor jobbet stadig mer med eksperimentell musikk og lydkunst. Ulvestad avslutter i disse dager en mastergrad i musikkteknologi ved Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet i Trondheim med spesialisering innen komposisjon og lydkunst. Schizophonium inngår som en del av denne masteroppgaven.

Forsmak av Schizophonium
http://www.amundulvestad.no/
English
  • Opening with concert and performance Wednesday 6 May at 20.00

The exhibition is in the project room in the basement.

In its infancy during the late 19th century, sound reproduction technology was thought of as an auditive embalming: It was to serve as automatic stenography – as a permanent transcription of the otherwise ethereal sound – in essence as a time capsule for man’s voice and word.

Today, this aspect of sound reproduction is largely forgotten. We experience grandiose symphonies while driving, we listen to sports interviews while in bed, techno while trekking: Sound, which in pre-modern times was an ephemeral experience intrinsically linked to the present moment much like smell and tactility, has now been thoroughly uprooted and given life as an autonomous phenomenon. To borrow a phrase from Jacques Attali, our culture is stockpiling time.

Schizophonium is an attempt to show what is still the most radical aspect of the sound medium: The separation of sounds from their original time and space.

The installation consists of nine sound recordings of different musicians and ensembles, recorded in different locations at different times in Trondheim, Norway. Each ensemble has been instructed to perform only one sustained note, and has not been given any information about the musical context their performances will be presented in.

By compiling these recordings into a polyphonic and polytimbral structure, I hope to expose how the medium itself recontextualizes and transforms the musicians’ original expressions and intentions. Just as our experience of a given colour is dependent on the colours surrounding it, the recordings are perceptually transformed when melded into different constellations.

This is the fundamental power of sound reproduction technology: it restructures our experience of time and space, forming new relations between otherwise idiosyncratic moments. The composer and writer R. Murray Schafer has termed this phenomenon schizophonia. With Schizophonium, I intend to make this tangible through sound.

Amund Ulvestad is musician, composer and sound artist.

http://www.amundulvestad.no/