banner 1200x480

[self.]
Øyvind Brandtsegg, Ane Hjort Guttu, Eirik Havnes, Carolina Jonsson, Trond Nicholas Perry & Agata Sander; kurator Anne-Gro Erikstad

20. november 2014 – 21. desember 2014

Øyvind Brandtsegg, Ane Hjort Guttu, Eirik Havnes, Carolina Jonsson, Trond Nicholas Perry & Agata Sander

Norsk

Kurator: Anne-Gro Erikstad

  • Åpning torsdag 20.11. kl. 18.00
  • Artist Talk lørdag 22.11. kl. 18.00
  • Teknologisk verksted High & Low søndager 30.11. og 14.12. kl. 13.00

Gratis adgang – åpent for alle.

I det vi våkner opp fra drømmen om høyteknologien som et frigjørende prosjekt og digitale utopier om nettverksdemokratier bare er et svakt flimmer under øyelokket, kan det hende at vi glir inn i en mørkere fantasi. I denne visjonen har teknologien blitt et monster, en fetisj, som er aktiv i stedet for oss og slik dekker over vår impotens. Denne utstillingen presenterer verk som på ulike måter undersøker muligheter for språklige fellesskap og hva som konstituerer et selv i en tid der teknologien har endret verden fundamentalt – også for dem som ikke besitter den. Gjennom arbeidene til seks kunstnere og kunstnersamarbeid presenterer utstillingen en refleksjon over estetikkens rolle og muligheter i en tid dominert av kommunikativ kapitalisme.

I arbeidene sine undersøker Øyvind Brandtsegg prosesser i naturen, kunstig intelligens, datamodeller for organisk «liv» og forhold mellom vitenskap og kunst. Han er opptatt av deling av kunnskap, åpen kildekode og digitale humaniora hvor forhold mellom menneske og teknologi tematiseres fra ulike perspektiver. Utstillingen viser to nye lyd/videoverk av Brandtsegg. Installasjonen [self.], som utstillingen låner sin tittel av, er en kunstig intelligens som er utviklet i samarbeid med Axel Tidemann. Tidemann forsker innen kunstig intelligens og er postdoktor ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap ved NTNU. [self.] er et individ som kan se, høre, og assosiere mellom opplevelsene sine. Den mottar sanseinntrykk fra de menneskene som oppsøker den via kamera og mikrofoner, og assosiasjonene uttrykkes som setninger av lydsegmenter eller minner, hvor hver lyd også har et tilhørende videominne. Lydinstallasjonen «Self reference» tøyer fysikkens grenser til det ytterste, og representerer et objekt som potensielt kan bryte lydmuren ved å stå helt stille.

Øyvind Brandtsegg

Eirik Havnes er en ung lydkunstner, musiker og masterstudent i musikkteknologi ved NTNU. Utstillingen presenterer verket «The Agreement» fra serien «Feed Forward», en serie av seks lydinstallasjoner basert på feedback. Hver enkelt installasjon illustrerer et aspekt ved menneskets bruk av feedback; dialoger, selvrefleksjon, krangler og populisme. Mediet i alle installasjonene er lyd og feedback. «The Agreement» består av ni sirkelsagblader koblet til hverandre og påmontert kontaktmikrofoner og transducere. Sagbladene synger sin egen grunnfrekvens og sender tonen til hverandre. I denne utvekslingen av toner oppstår det en dialog hvor vi bare kan høre lyden av sagblader som er på samme bølgelengde, mens all uenighet forsvinner av seg selv.

Eirik Havnes

Carolina Jonsson arbeider med visuelle og lydlige fragmenter som ofte er samlet i naturen, i det svenske landskapet hun bor i. Gjennom en omstendelig prosess og bruk av digital teknologi endres dette materialet og små perspektivendringer introduseres. Det vi ser er gjenkjennbart men samtidig fremmedgjort; en «natur» som allerede er endret gjennom en subjektiv opplevelse av den, gjennom en vilje til en form for symbiose eller «empati» med landskapene. Det er i det helt nære og hverdagslige Jonsson finner sitt materiale. Ved stadig å vende tilbake til og insistere på det samme, skaper Jonsson arbeider der intensiteten og kvaliteten i erfaringen er viktigere enn hendelsen i seg selv. Jonsson viser flere nye videoarbeider i utstillingen.

Carolina Jonsson

Agata Sander og Trond Nicholas Perry er henholdsvis arkitekt og kunstner, og har samarbeidet siden 2011. De bruker assemblage som konstruksjonsmetode og lavteknologiske løsninger som poetisk språk i objekter som befinner seg i grenselandet mellom skulptur, design og arkitektur. Interaksjon, samspill med omgivelsene og invitasjon til lek spiller en sentral rolle i alle arbeidene deres. Alle prosjektene de har realisert sammen har vært for det offentlige rom og for publikums bruk, også i gallerirommet. I utstillingen presenteres Spacebreaker, som kan beskrives som et stort leketøy. Spacebreaker ble skapt som en temporær utendørs prototype og i gallerirommet understreker den opplevelsen av utstillingen som en form for konstruert landskap. Sander har i tillegg produsert en arkitektonisk on-site struktur som tillater ulike måter å bevege seg og å være i gallerirommet på.

Agata Sander  Trond Nicholas Perry

Filmen «This Place is Every Place» (2014) av kunstner, filmskaper og skribent Ane Hjort Guttu vises i TSSKs black box. Guttus arbeid kretser omkring spørsmål om makt og frihet i den skandinaviske post-velferdsstaten. Filmen er produsert som en del av rammen for det undersøkende prosjektet «Den nya modellen» på Tensta kunsthall. Dette prosjektet som er initiert av Maria Lind og Lars Bang Larsen undersøker arven fra utstillingen «Modellen: En modell for et kvalitativt samhälle» på Moderna museet i 1968. Guttus film er en poetisk og fiktiv skildring av en samtale mellom to søstre i Stockholmsforstaden Tensta, som handler om tro, både politisk og religiøs. Den arabiske våren og protestene i Tensta og andre steder i Sverige i 2013 utgjør bakteppet for filmen.

Ane Hjort Guttu

Utstillingen er støttet av Norsk Kulturråd.

English

Curator: Anne-Gro Erikstad

  • Opening Thursday 20.11. at 18.00
  • Artist Talk Saturday 22.11. at 18.00
  • Technology workshop High & Low Sundays 30.11. and 14.12. at 13.00

Admission is free and open to the public.

As we wake up from our dreams of high-tech as an agent of liberation, and digital utopias of networked democracies are merely a faint flicker beneath the eyelid, we may possibly slide into a darker fantasy. In this vision, technology has become a monster, a fetish, acting in our stead and thereby concealing our own impotence. In an age in which technology has fundamentally changed the world – even for those who do not possess it – the works in this exhibition examine possibilities for linguistic community and the question of what constitutes a self. By presenting the works of artists with different approaches to media, methods and modes of production, the exhibition reflects on the role and potential of aesthetics in an age dominated by communicative capitalism.

Øyvind Brandtsegg’s works examine natural processes, artificial intelligence, computer models of organic “life”, and the relationship between science and art. Focusing on knowledge sharing, open source development and the digital humanities, Brandtsegg explores the relationship between man and technology from different perspectives. The exhibition presents two of his latest sound/video works. The installation [self.], which has lent its name to the exhibition, is an artificial intelligence developed in collaboration with Axel Tidemann, a researcher in the field of AI and a postdoctoral fellow at the Department of Computer and Information Science at NTNU, the Norwegian University of Science and Technology in Trondheim. [self.] is an individual capable of seeing, hearing, and creating associations between its various experiences. It receives sensory input from people who interact with it via cameras and microphones, articulating these impressions as sound bites – or memories – in sentence form, where each sound is associated with a specific video memory. The sound installation Self Reference pushes the limits of physics to their extreme, representing an object potentially capable of breaking the sound barrier while standing completely still.

Eirik Havnes is a young sound artist, musician and graduate student of music technology at NTNU. The exhibition presents his work “The Agreement” from Feed Forward, a series of six sound installations, each of which uses sound and feedback to illustrate different aspects of how we humans use feedback: through dialogue, self-reflection, quarrelling and populism. “The Agreement” consists of nine interconnected circular saw blades with attached contact microphones and transducers. Each saw blade sings at a particular fundamental frequency and sends its tone to the others. This exchange of frequencies gives rise to a dialogue in which we only hear the sound of saw blades that are on the same wavelength, while any disagreement disappears by itself.

Carolina Jonsson works with visual and acoustic fragments, many of them collected in the natural environment of the Swedish countryside that is her home. Through a laborious process and the use of digital technology, this material is transformed to introduce small changes in perspective. What we see is recognizable yet somewhat distorted, an impression of “nature” incipiently altered as a result of subjective experience and transformed by willing a form of symbiosis or “empathy” with the landscape. Jonsson finds her material in the most immediate and commonplace aspects of everyday life. By continually returning to and insisting on the same thing, Jonsson creates works whose intensity and quality of experience is more important than the events themselves. The exhibition presents several new video works by Jonsson.

Agata Sander and Trond Nicholas Perry, with a background in architecture and art respectively, have been collaborating since 2011. The duo uses assemblage as a construction method and the poetic language of low-tech solutions to create objects that lie in the borderland between sculpture, design and architecture. Interaction, communication with the environment and an invitation to play are important aspects of their works. All of their collaborative projects have been designed for public places and public use, also when shown gallery spaces. Here they present Spacebreaker, which can be described as a large toy, originally created as a temporary outdoor prototype. In the context of a gallery, Spacebreaker emphasizes the experience of the exhibition as a form of constructed landscape. Furthermore, Sander has designed an architectural on-site structure that allows for different ways of moving or positioning oneself in the gallery space.

The film This Place is Every Place (2014) by artist, filmmaker and author Ane Hjort Guttu will be shown at TSSK’s black box. Guttu’s work centres on issues relating to power and freedom in the Scandinavian post-welfare state. The film was produced as part of the research project Den nya modellen (The New Model) at Tensta Konsthall on the outskirts of Stockholm, Sweden. The project, initiated by Maria Lind and Lars Bang Larsen, examines the legacy of the 1968 exhibition Modellen: En modell for et kvalitativt samhälle (The Model: a model for a qualitative society) at Stockholm’s Moderna Museet. Guttu’s film is a poetic and fictional account of a conversation about faith between two sisters in suburban Tensta, touching on political as well as religious aspects. The Arab Spring and the protests in Tensta and elsewhere in Sweden in 2013 provide the backdrop for the film.

The exhibition is supported by Arts Council Norway

English translation: Thilo Reinhard
www.reinhard.no